Grafikkillustrasjon av digitalt arbeidsmiljø

Prosjektering av låssystem og adgangskontroll

Sikring av et bygg handler om mer enn forsvarlig låsing. Prosjekteringen bør favne hele prosessen med skallsikring, etablering av interne soner, brukervennlighet, drift og forvaltning av adgangssystemet. Denne siden gir konkrete tips til arkitekter og rådgivende ingeniører om hvordan bygget får et tilpasset adgangssystem.

Hvordan velge låssystemer og adgangskontroll?

Beskrivende ledd legger mye av premissene for prosjektet, og det medfører et ansvar for å velge de rette løsningene. Når det gjelder sikringen av et yrkesbygg, er det klokt å samarbeide med fagressurser på lås- og adgangssystemer. De kan gi råd om hvorvidt bygget kan greie seg med et patentert låssystem eller om det er mer forsvarlig å investere i et elektronisk adgangskontrollsystem.

Trenden nå er at de fleste velger adgangskontroll. Årsaken er fleksibilitet for brukere, enklere drift og lavere kostnader over tid.

Et låssystem kan egne seg i et lite prosjekt med få dører og et begrenset antall brukere. Her kan de benytte  én mekanisk nøkkel til alle låsene. Systemet er enkelt og har vært i bruk «i all tid». Utfordringen er å opprettholde sikkerheten ved tap av nøkkel. Da må det byttes sylindre for å fjerne risikoen for at uvedkommende skal kunne ta seg inn.

Et elektronisk adgangssystem er attraktivt for brukerne så lenge det er brukervennlig. Inngangsbilletten er høyere, men livsløpskostnadene (total cost of ownership, TCO) er forsvarlige på grunn av lave kostnader til drift og forvaltning.

Adgangskontroll kommer i flere varianter, og valget avhenger av blant annet byggets størrelse, materialvalg, sikkerhetsnivå og eventuell spredning på flere bygg. Anlegget kan være kablet eller  trådløst, eventuelt i kombinasjon, samt skilt på online og offline.

Les mer: Valg av lås og adgangskontroll i yrkesbygg

Planlegging av adgangssystem i bygg må starte tidlig.

Planlegging av adgangskontroll i byggprosjekt

Adgangskontrollen i bygget bør planlegges så tidlig som mulig og sammen med de øvrige delprosjektene i et byggprosjekt. Konsekvensene av en for sen start på denne delen vil kunne føre til høyere kostnader, mindre funksjonelle løsninger og midlertidige forskriftsbrudd.

Det er mer regelen enn unntaket at etableringen av et adgangskontrollsystem kommer på bordet etter at det meste annet i bygget er ferdigstilt. Det kompliserer dette arbeidet på flere måter. Adgangskontroll består av en rekke komponenter som trenger føringsveier for kabling av signal- og strømkabler. Hvis føringsveiene i himlingen er lagt og belagt, og vegger er lukket, må infrastrukturen til adgangskontrollen ettermonteres. Det koster mer fordi det krever mer arbeid, og estetisk kan resultatet bli noe ganske annet enn interiørarkitekten hadde sett for seg.

Ved å ta leverandøren av adgangskontrollen med i byggprosjektet fra starten av, får man et resultat som tjener både entreprenør og byggherre. Og ikke minst brukerne og økonomien i prosjektene.

Flere detaljer om dette finner du her.

Låstips til byggprosjektet: Trådløs eller kablet adgangskontroll?

Behovet for graden av sikkerhet avgjør om bygget prosjekteres med trådløst eller kablet adgangskontrollsystem.

Se video under hvor dette diskuteres nærmere.

Rådgivende ingeniør Thor Henden hos Multiconsult har ansvar for adgangskontroll i byggprosjektet Åsane videregående skole.

Byggprosjekt: Tett samarbeid om adgangskontroll for komplekse behov

Multiconsult sto overfor en rekke utfordringer med prosjektering av adgangskontroll i byggprosjektet Åsane videregående skole i Hordaland. Dette er mye mer enn et skolebygg, med mange ulike brukere til ulike tider på døgnet. Blant annet blir det voksenopplæringssenter, kulturhus, bibliotek og tannhelsekontor.

Thor Henden er rådgivende ingeniør på sikkerhet hos det rådgivende ingeniørfirmaet og legger ikke skjul på verdien av et samarbeid med Assa Abloy Opening Solutions. Leverandørens prosjektavdeling bidro med prosjektskisse og utarbeidet kravspesifikasjonen til anbudsgrunnlaget sammen med Multiconsult.

Valget falt på flaggskipet ARX.

— Adgangskontroll på 550 dører krever sitt. Spesielt i skallsikringen med motorlåser vil byggherre nyte godt av HiO-løsningene med varsler om driftsforstyrrelser, sier prosjektingeniøren.

Les mer om Multiconsults erfaringer på Adgangsbloggen.

 

Adgangskontroll med ulike sikkerhetssoner.

Adgangskontroll med ulike sikkerhetssoner

I en ideell verden er det avklart hvilke brukere som skal inn i et bygg. Da er det en overkommelig oppgave å samarbeide med utbygger og leverandør av adgangssystem om å definere behovene for ulike soner og nivåer på sikkerheten.

 En grov inndeling kan være:

  • Fellesarealer, som er minst skjermet. Her kan folk ferdes fritt, som til toaletter kantine og møterom.
  • Noen kontorer kan ha behov for skjerming på grunn av spesielle funksjoner eller oppbevaring av dokumenter. Her vil byggherre kreve at adgangen begrenses ut fra brukernes behov for tilgang.
  • Noen områder må være avstengt for andre enn personell med sikkerhetsklarering eller tilsvarende. Eksempelvis serverparken i en databedrift.

Les mer: Hvordan planlegge et bygg med ulike sikkerhetssoner

Prosjektering for norske forhold

Norge og Norden byr på større klimatiske utfordringer ved prosjektering av bygg enn hva som er tilfelle under mildere himmelstrøk. Værharde kyststrøk, tøft innlandsklima og varierende temperaturforhold betyr at temperaturtoleranse og IP-grad for produktene er avgjørende for funksjonelle løsninger.

Leverandører lenger sør i Europa kan ha rimeligere løsninger å by på, men disse kan være merket med tålegrense ned til null grader. Det holder ikke lenge her oppe.

Man skal ha et trenet øye for å kunne se om en kortleser er konstruert for bruk utomhus. Rustfri er ikke rustfri. Her finnes det flere kvaliteter, og i Norge må komponentene i systemet tåle alt fra streng og tørr kulde på innlandet til fuktig salt luft ved kysten.

Les også: Tåler adgangssystemet norsk klima?

Valg av adgangssystem avhenger av bruksmønster og størrelse på bygget.

Hvilket adgangssystem skal bygget ha?

Svaret på dette spørsmålet ligger i en avklaring av om bygget kan greie seg med et låssystem eller om det i tillegg skal ha adgangskontroll.

Låssystemer som leveres i dag skal med fordel ha patenterte nøkler. Det gir byggeier bedre kontroll på hvem som har fått utdelt nøkler, og hvor mange nøkler som er utgitt. Patentert løsning gjør byggeier trygg på at nøklene ikke kan lovlig kopieres overalt.

Adgangskontroll krever et elektronisk adgangssystem. Det gir i tillegg oversikt over hvem som passerer hvilke dører og porter på hvilke tidspunkt i bygget. Den rette løsningen har innebygget intelligens i komponentene, slik at dørmiljøet selv gir tilbakemelding fra et dørmiljø om status, batterikapasitet m.m.

Valget bør gjøres i dialog med byggeier, utbygger og leverandør av lås- og adgangssystemer. Fasiten avhenger av en rekke forhold:

  • Hvor mange brukere skal adgangssystemet takle?
  • Er det hyppig utskiftning av leietakere/ansatte?
  • Hvor mange dører har anlegget?
  • Har bygget i hovedsak enkle kontordører, eller er det soner som skal sikres bedre og trenger sterkere sikring?
  • Jobber det folk i lokalene hele døgnet?
  • Er det flere bygg?
  • Er bygningene geografisk spredt over et stort område?

Flere faktorer som påvirker beslutningen: Hvordan velge rett adgangskontroll i bygget?

Komponentene i adgangskontrollen må tilfredsstille formelle krav, som Universell Utforming.

Å beskrive de rette komponentene er kritisk

Dørmiljøet som adgangssystemet er en del av, må velges med omhu. Den prosessen krever kunnskap, noe som finnes hos både leverandør og prosjekteier. Sistnevnte skal ha kunnskap om behovene, mens leverandøren kjenner både løsningene og ikke minst reglene. Kravene til dørmiljøer er regelstyrt av hensyn til brannsikkerhet og universell utforming.

Et lekkert design på kodepanelet til den elektroniske dørlåsen er ubrukelig hvis svaksynte ikke klarer å betjene det. Frihetsgraden som gjenstår kan utnyttes til mye spennende, men det skal være funksjonelt.

Les mer på Adgangsbloggen.

BIM i prosjektering av adgangskontroll gir mulighet for å laste ned komplett artikkelliste med mål og materialvalg.

Bruk av BIM i prosjektering av adgangssystemer

Blant rådgivende ingeniører, arkitekter og entreprenører er det varierende erfaring med og kunnskap om BIM og praktisk bruk av slike verktøy ved prosjektering og bygging.

Den grunnleggende forklaringen på bygningsinformasjonsmodellering (BIM) er en felles digital modell for byggprosjektet, der alle involverte parter forholder seg til den samme informasjonen. Hvert fagområde bidrar med sin modell, som integreres i en felles samarbeidsmodell. Når både arkitekt, elinstallatør, VVS-entreprenør og leverandør av adgangssystemer legger inn og henter ut informasjon på den samme tegningen, er det redusert risiko for feil og kollisjoner mellom faggrupper i bygging og installasjon.

Effekten er smidigere prosjektering, en raskere og mer feilfri byggeperiode, samt en mer oversiktlig driftsfase fordi vedlikeholdsrutiner og dokumentasjon på alle elementer og komponenter er lagret i modellen. Dette livsløpet kan også inkludere lås- og adgangssystemer.

BIM hadde sin gryende start i analog form på 80-tallet, og den første programvaren ble lansert i 1986. Begrepet BIM kom i bruk på 90-tallet, men praktisk bruk fikk sin utbredelse først det neste tiåret. I dag er det et voksende miljø rundt bruk av slike modeller i Norge, med de største oppdragsgiverne i front. En aktør som Statsbygg krever BIM-levering for å konkurrere om oppdrag i sine prosjekter, og de største entreprenørbedriftene har fulgt opp på leverandørsiden.

Samtidig er det en oppfatning at en stor andel entreprenører er tilbakeholdne med å etterspørre prosjektleveranser i BIM. Årsaken kan være en misoppfatning om at underleverandørene ikke behersker teknologien for sin bransje og ikke kan bidra digitalt i en felles modell.

Realiteten er en annen, ikke minst innen låssystemer og adgangskontroll. En entreprenør eller rådgivende ingeniør kan bestille eller selv laste ned eksempelvis en fullstendig artikkelliste for en inngangs- eller kontordør med tilhørende adgangskontroll, med mål, materialvalg og annen nødvendig dokumentasjon. Et eksempel er våre nedlastningsbare dørmiljøer for ArchiCad og Revit, der all data kan importeres inn i modellen.

Slik fungerer BIM i prosjekteringsarbeidet

Kjernen i BIM er som kjent at alle parter i et byggeprosjekt forholder seg til oppdaterte tegninger generert fra én felles dynamisk modell. På den måten risikerer ikke en elektriker å ødelegge et vannrør i veggen fordi den ene hadde en gammel versjon av tegningene.

Når entreprenør og beskrivende ledd etablerer modellen, er det en fordel å kunne forholde seg til leverandører som jobber på samme måte. For eksempel finnes det BIM-maler for dørmiljøer gratis tilgjengelig på web, med relevant tilknyttet informasjon om blant annet adgangssystemer med artikkelnummer etc.

En oppegående leverandør kan, som nevnt over,  importere arkitektenes modeller, legge inn avtalt utstyr i det aktuelle prosjektet og eksportere det hele tilbake i arkitektens modell. Da vil all informasjon om produktene fra leverandøren av adgangssystemer ligge i modellen, tilgjengelig for entreprenør, installatør og alle andre relevante aktører i prosjektet.

Praktiske egenskaper ved et slikt samspill er at man ikke risikerer å legge inn elementer som skaper vanskeligheter eller gir budsjettmessige konsekvenser. Hvis det er angitt spesifikasjoner for en branndør, vil modellen angi maksimale mål for en slik type dør. Da unngår man å tegne inn døren for stor fordi BIM-modellen ikke tillater en større artikkel enn leverandøren kan levere.

Les mer: Derfor bør du prosjektere i BIM

Hva koster et adgangssystem?

Når arkitekten legger inn et adgangssystem i byggprosjektet, er det store variasjoner i kostnadsbildet. Investeringene for utbygger avhenger av teknologivalgene som gjøres.

Inngangsbilletten blir høyere ved å velge en state of the art-løsning innen elektronisk adgangskontroll med det siste innen teknologi. Grunninvesteringen blir lavere ved å velge et patentert låssystem med eldre patent.

En mekanisk variant krever kostnader til låsesmed og deler når en nøkkel mistes. Med mange brukere kan det bety store kostnader over tid. En kjent problemstilling er at byggeier etter noen år ikke vet hvor sikre lokalene faktisk er. Årsaken er at ingen vet hvor mange nøkler som faktisk er på avveie som følge av tap og manglende tilbakelevering ved avslutning av leieforholdet. Her kan de potensielle kostnadene bli store hvis sylindre ikke blir byttet og uvedkommende tar seg inn.

Et adgangskontrollsystem har lavere driftskostnader. Et tapt adgangskort slettes fra systemet og erstattes av et nytt. Den kostnaden er lav i motsetning til en ny mekanisk nøkkel. En annen fordel med elektronisk adgangskontroll er forutsigbare levetidskostnader, utvidelsesmuligheter og kontinuerlig kontroll på sikkerheten.

I selve den beskrivende prosessen drar arkitekt og rådgivende ingeniør nytte av å laste ned komponenter til sin BIM-modell direkte fra biblioteket til leverandøren. Det gir en merkbar tidsgevinst.

Les også: Yrkesbygg - Feil valg av låssystem og adgangskontroll kan bli dyrt

Gratis veiledning: Bli kontaktet av en fagressurs innen adgangskontroll Klikk her ›

Beste leverandør av adgangskontroll

Ved valg av adgangskontroll i byggprosjektet, kan det være en utfordring å finne den leverandøren som egner seg best. Aktøren som beskrivende ledd eller operativ prosjektleder velger ut, skal være med gjennom lang tid, fra planlegging til installasjon og senere drift av systemet. Så dette handler om mer enn bare pris på komponentene.

Noen stikkord til hjelp på veien er å finne en etablert leverandør med erfaring og kompetanse. Kompetansen handler om blant annet å kjenne hele dørmiljøet. En som kun kjenner kortlesere og kommunikasjonssystemer blir fort en begrenset bidragsyter i prosjektet.

Kompetanse dreier seg også om regler og kvalitetskrav. En rimelig dør med tilhørende komponenter som viser seg ikke å tåle det norske klimaet kan bli en kostbar affære ved senere behov for utskiftinger. En leverandør kan med fordel være en del av et nasjonalt forhandlernettverk. Da vil hver og én også ha kunnskap om lokale forskrifter, noe som kan variere stort mellom kommunene.

Assa Abloy Opening Solutions er en slik leverandør, med blant andre sitt nettverk av Trioving Sikkerhetssentre godt representert over hele landet. Det betyr også at de som overtar det ferdige byggprosjektet ikke er bundet til én leverandør, men har mulighet til å se seg om etter en ny servicepartner ved behov.

Se flere detaljer som spiller inn i valget av den beste leverandøren.

Adgangskontrollsystemet bør håndtere flere funksjoner i mange bygg.

Hva kjennetegner den beste adgangskontrollen?

Det kan være fristende å beskrive sikring og adgang på den enkleste måten og overlate de praktiske detaljene til senere ledd i byggprosjektet. Faglig sett er det smart å legge noen forutsetninger allerede nå, og foreta en grundig vurdering av hva slags adgangskontrollsystem som skal til for å dekke behovene for drift og daglig bruk.

Med det rette systemet kommer prosjektet bedre ut, både med tanke på installasjon, kvalitet på sikkerheten, brukervennlighet og rutiner og kostnader knyttet til driften. I tillegg er det en god strategi å se på levetiden til løsningen. I hvilken grad er den fremtidssikret og i stand til å håndtere nye funksjoner og kommende teknologier?

ARX er et integrert sikkerhetssystem som topper på sitt felt. Den benytter kryptert kommunikasjon, håndterer både eldre og nye kortteknologier, mobilbasert adgang og integrerer andre funksjoner, som alarm, kameraovervåking og byggautomasjon.

Installasjonen er gjort minimalt komplisert med to trådpar og én grensesnittboks for kortleser, dørautomatikk, elektrisk sluttstykke osv.

Les også: Adgangskontroll for krevende bygg

Kontakt meg om adgangskontroll: